..... eller: hvordan det gikk bedre med klokka enn flyselskapet.

Text og Photo: Kjell Jørgensen (All text in Norweigan)

Rolex har, stort sett med rette, fått æren for å ha oppfunnet armbåndsuret, rotorautomatikken, datovisning gjennom skiva og ikke minst det absolutt vanntette uret.

Rett nok, og i ærlighetens navn, ingen av disse oppfinnelsene var helt ukjente da Rolex lanserte dem, men Rolex var den første produsenten som satte et flertall av dem i produksjon, og kombinerte en eller flere konstruksjoner i samme klokke.

Rolex er også en av de (få) produsenter som produserer (nesten) alt selv, og det blir lagt merke til når det kommer et nytt verk fra den kanten. Mer om det senere……

Her hjemme er nok Rolex mest kjent som produsent av luksusklokker i gull og gull/stål. Men det er som sportur suksessmodellen Oyster (vanntett som en østers) ble lansert på 20-tallet.

Så skjedde det ikke så veldig mye før Rolex’ daværende markedssjef Rene-Paul Jeanneret  på 50-tallet lanserte begrepet ”tool watch” – klokkemodeller dedikert til spesifikke sportsaktiviteter.

Sportsurene, som skulle danne grunnlaget for slagordet ”klokka som tåler like mye som armen” ble presentert på Baselmessen i 1954, var Explorer for fjellklatrere, Submariner for dykkere og Turn-O-Graph.

GMT MASTER

Men den som skulle bli den store klassikeren litt senere var GMT Master. I samarbeid med flyselskapet Pan Am konstruerte Rolex et ur som skulle gjøre det mulig for piloter og mannskap å holde rede på forskjellige tidssoner ved internasjonale flyvninger. Den offisielle benevningen for  denne internasjonale referanse-tidssonen er senere blitt endret til UTC, men navnet på klokka har blitt stående.

Basis for klokka, som opprinnelig var et rent bestillingsprodukt for Pan-Am, var Turn-O-Graph, men med en ekstra 24-timers viser som roterte synkront med timeviseren, men med en rotasjon pr 24 timer, og en dreibar glassring med 24-timers inndeling som gjorde det mulig å holde styr på en ekstra tidssone.

Nå var det passasjerer om bord på flyene også, og også disse hadde behov for å holde rede på tid hjemme eller på ankomststedet, så klokka ble raskt gjort tilgjengelig for publikum, ikke bare den beskjedne stålmodellen, men også i gull og gul/stål.

Rolex har aldri vært kjent for å endre modeller raskt, som regel har forandringene vært tatt i små skritt og som resultat av forbedringer og uten å være annonsert som ”nye” modeller. Derfor ser en GMT Master produsert i dag og for nesten 50 år siden egentlig ganske like ut. Likevel er det mulig å tidfeste klokkene i generasjoner ut fra enkelte kjennetegn.

De første modellene (referanse 6542) hadde et meget skinnende plastinnlegg i glassringen over 24-timers inndelingen.

På slutten av 50-tallet ble denne erstattet til fordel for metallinnlegg med påtrykt 24-timers skala.

Neste hovedmodell (referanse 1675) forble uendret i nesten et kvart århundre , og kjennes lettest igjen ved at modellen nå hadde fått beskyttende skuldre rundt opptrekskrona, Samtidig tok Rolex i bruk det nye kaliber 1530-verket, som med 24-timers viser fikk kalibernummer 1565.

Klokka ble etter hvert meget populær, både blant piloter, astronauter og ikke minst forretningsfolk og reisende som hadde behov for å styre forskjellige tidssoner, enten på grunn av reiser eller løpende forretninger i andre verdensdeler – og selvfølgelig de som like design og funksjon på klokka.

Mot slutten av 80-tallet kom neste  generasjon kronometerverk fra Rolex – 30xx-familien, og GMT Master fikk referansenummer 16700. Samtidig ble verket utviklet til også å ha separat innstilling av 12- og 24 timers viserne, slik at man kunne lese av tidssoner direkte, uten å måtte dreie glassringen til riktig posisjon. Denne versjonen, GMT Master II, fik referansenummer 16710 og verket kaliberbetegnelse 3085.

Dermed er vi fremme ved dagens modeller, basert på 31xx-verkene. Samtidig er det blitt slutt på produksjonen av GMT Master I, som modellen med synkron 24-timers viser etter hvert ble hetende alle andre steder enn i Rolex’ kataloger. Men utseendet er fortsatt (nesten) det samme som da den første Pan-Am flygeren stolt kunne sette sin Rolex firmaklokke på armen.

EXPLORER EN OG TO

Den kanskje mest spesialiserte klokka fra Rolex er nok den originale Explorer II, den med den overdimensjonerte, oransje 24-timers viseren. Den er egentlig den samme klokka som GMT master, med fast glassring med 24-timers inndelingen gravert i ringen. Hva er vitsen med dette? Tidssoner kan den ikke holde rede på. Den ble laget for noe så spesielt som speleologer (huleforskere) og andre som trenger å vite om det er morgen eller kveld. Dette var en liten kundegruppe og produksjonen var derfor begrenset til et meget lite antall. Blant samlere er denne klokka derfor, i all sin unyttighet, meget ettertraktet – og gjenstand for en lang rekke forfalskninger.

Den neste Explorer II, som hadde samme funksjonalitet som 2. generasjon GMT Master med individuell innstilling av 12- og 24- timers viserne, var (nesten) like anvendbar som GMT Master II, og fikk en atskillig større utbredelse. Bortsett fra fast, gravert glassring og valg mellom sort og hvit skive, er det i basis den samme klokka.

Explorer (også kjent som Explorer I, selv om det er en ukjent benevnelse i Rolex sine kataloger) – fikk sin (re-)lansering etter Hillary/Tenzings Mount Everest eksedisjon. Rolex sponset ekspedisjonen med klokker. Det gjorde også den engelske produsenten Smith. Hillary hadde en Smith-klokke, mens Tenzing brukte Explorer.

Den har beholdt sutt utseende uendret fra 50-tallet og frem til i dag, hvis man ser bort fra at de siste modellene har fått indekser innrammet i hvitt gull – og at modellene selvfølgelig har fulgt med på den generelle utviklingen når det gjelder verk og kaliber.

SUBMARINER

Den tredje og siste serien av klassiske sportsur som har overlevd alle moteskiftninger og dannet skole for alle andre klokker med samme bruksområde er Submariner.

De første modellene hadde ikke beskyttelsesskuldre rundt krona, og vanntettheten var klassifisert til beskjedne 100 meter.

Men designet var det samme som i dag – og utviklingen har gått umerkelig fremover; med beskyttelse av krona, safirglass og  stadig bedre vanntetthet.

På samme måte som Pan-Am var pådriver for GMT Master, har enkelte militæravdelinger og ikke minst dykkefirmaet Comex hatt stor betydning for Submariner-modellenes suksess.

Uten Comex’ kravspesifikasjoner er det usikkert om vi hadde hatt modelen Sea Dweller, som er Rolex’ klokke for profesjonelle dykkere (og alle som ønsker noe mer enn en ordinær Submariner). Den har bedre vanntetthet enn søstermodellen, og automatisk heliumventil.

HELIUMVENTIL

Hva er en heliumventil? Kort fortalt; ved metningsdykk som medfører langvarige opphold i dykkerklokke på store dyp puster dykkeren i en atmosfære av okygen og helium. Heliumatomene er så små at de over tid – et metningsdykk varer i mange dager – vil penetrere pakninger og etter hvert øke trykket inne i kassa til samme nivå som utenfor. Ved dekompresjonen må dette trykket kunne slippe ut, ellers vil glasset eksplodere. Heliumventilen er ganske enkelt en en-veis ventil som slipper ut overtrykk fra urets innside. Omega og Breitling leverer samme funksjonalitet, men også her var Rolex først.

Dykkerfirmaet Comex  utstyrte alle sine dypdykkere med Rolex dykkerur, på samme måte som Pan-Am leverte firmaklokker til sine piloter. Forskjellen er bare at på dykkerklokkene sto Comex’ logo trykket på skiva.

KLOKKER FOR SAMLERE

En rekke av de mer spesielle modellene er meget ettertraktet blant samlere. Særlig har dette slått ut for de modeller hvor det finnes spesielle modellserier som er produsert i forholdsvis små antall.  GMT Master er så lik fra den ene modellen til den andre, at den aldri har blitt spesielt ettertraktet blant samlere, annet enn for å komplettere en samling.

Søstermodellen Explorer II, den med synkron 24-timers viser, er imidlertid meget ettertraktet. Det samme gjelder for Submarinere UTEN kronebeskyttelse. Det var denne modellen som ble brukt i de første James Bond filmene og modellen er på folkemunne i dag oppkalt etter spionhelten 007. Enda mer sjelden, og tilsvarende ettertraktet er den såkalte ”red-sub”. I en kort periode ble det produsert Submarinere hvor navnet på klokka var preget med rød skrift på tallskiva. De første Explorerne er også etterspurt, særlig i Østen.

SE OPP FOR FORFALSKNINGER

Når noe er ettertraktet og blir betalt med høye priser, er det alltid noen som forsøker å sko seg på andre mennesker uvitenhet. Forfalskninger av de mest kjente samlermodellene er hyppig forekommende på de mest kjente auksjonsstedene på Internett, gjerne kombinert med bilder av så dårlig kvalitet at man ikke kan se detaljene klart nok til å avsløre svindelen.

Hva er det som blir forfalsket? Noen av de mest vanlige forfalskningene er at gamle GMT Mastere får ny skive, nye visere og ny glassring – og dermed er de blitt en Explorer II av den første typen.

Ordinære Submarinere får ny påskrift på skiva, denne gangen med rødfarge – vips, så har man en ”red-sub”. Air King, som i all beskjedenhet er Rolex’ grunnmodell, får ny skive og nye visere – og en ganske ordinær klokke er blitt en ettertraktet Explorer I.

Hvordan kan man avsløre dette? Alle Rolexer har løpenummer og referansenummer preget på kassa eller inni baklokket. Hvis man sjekker med Rolex’ arkiver, vil man få bekreftet om løpenummer 654321 virkelig er en Explorer referansenummer 1016, eller en ganske ordinær Air King. Men har man allerede kjøpt klokka fra en relativt anonym kilde på den andre siden av et av verdenshavene, sitter man som regel noen kroner fattigere, og en erfaring rikere.

Da er det bedre å satse på egne, norske kilder – det selges klokker på internett fra seriøse norske firmaer også. Og husk – kjøper man innenlands, kommer det ikke norsk moms på toppen av den prisen som opplyses. Hvem er disse selskapene? Søk på Rolex på for eksempel www.kvasir.no.

NYTT VERK I 2001

Det merkes når Rolex lanserer et nytt verk – den siste forsvant dessverre i skyggen av lanseringen av Rolex’ nye kronografverk.

Vi har tidligere nevnt kaliber 3035, som erstattet 15XX-serien i 1977. I forskjellige versjoner ble den gradvis innfaset i alle modeller frem til 1988 da 5513 (Submariner) fikk det nye verket.

I 1990 ble 30xx erstattet av 31XX, men grunnmodellene Air King, Explorer og Submariner uten dato beholdt det enklere 3000-verket.

Hovedforskjellene var at 31XX-familien har bro balansen og Breguetspiral, mens 3000-serien er utstyrt med konvensjonell bro og flatspiral.

I 2001, året etter introduksjonen av kronografverket 4130 og to år etter at det nye dameursverket 2235 ble lansert, har Rolex tatt steget fullt ut og oppgradert alle sine modeller til samme standard som date/datejust/day-date i og med kaliber 3130.

Kaliber 3130 har fått bro over balansen i stedet for klobe  og flatspiralen er erstattet av Breguet-spiral. I tillegg er automatikken optimalisert med reverseringshjulene fra 2235 – en endring man kan forvente vil komme på hele modellserien etter hvert.

Hvordan kan man så se forskjell på modellene? Air King var, merkelig nok, den første modellen som fikk det nye verket. Senere kom Submariner uten dato. Eneste kjennetegn er at modellreferansen har fått en ”M” bak referansenummeret 14000/14060. Noe senere kom så den nye Explorer med nytt referansenummer 114270. den har både det nye verket, og den nye typen lenke, med massive endestykker.

Mange takk til James M. Dowling og BJSonline for nyttig informasjon. For mer stoff om Rolex, både klassisk og nåtid, er deres websteder http://bjsonline.com og www.ukwatches.com og http://www.timezone.com sitt Rolex Forum nyttige linker.