Av Kjell Jørgensen

Longines – merket med timeglass med vinger – kan føre sin historie helt tilbake til 14 august 1832, da Auguste Agassiz etablerte sin virksomhet i Saint-Imier i Jura-fjellene.

Senere kom hans nevø Ernest Francillion inn som arvtaker til lederstillingen i selskapet, som i mellomtiden hadde vist seg å være en så god forretning at den opprinnelige eieren var blitt kjøpt ut. Senere ble Longines leverandør av de beste lommeur og armbåndsur til et verdensomspennende publikum – de mest kjente kundene er Charles Lindberg, som konstruerte timevinkeluret som navigasjonshjelpemiddel for sin solo-tur over Atlanderhavet, og den amerikanske marineoffiseren Wheems som konstruerte og tok patent på sin variant av navigasjonsuret. 

Longines produserte en lang rekke egne verk, lommeur såvel som armbåndsur. Som de fleste andre stanset produksjonen av egne verk da kvartsrevolusjonen raserte store deler av sveitsisk urindustri, men det er verd å merke seg at det siste av Longines manufakturverk, kaliber 989 lever videre i beste velgående den dag idag, produsert av Lemania, under kaliberbetegnelsen 8810. 

Longines produserte også en rekke kronometre, men kom aldri opp på samme nivå i folks bevisthet som Omega og Rolex når det gjaldt å bli assosiert med kronometerproduksjon.

Glimrende håndopptrekk
Det er merkelig at mens Longines’ håndopptrekksverk er av ypperste kvalitet, var fabrikkens automatikkverk ganske spesielle, nærmst fantasifulle, i sine kravtive utførelser, med rotordrevne, utvendige tannkranser og andre spesielle overføringsmekanismer. Sagt på en pen måte – det er ikke alle verkstedurmakere som er like begeistret for å få en eldre Longines-automat på benken, den kan by på de mest overraskende utfordringer.

Men tilbake til hpndopptrekksverkene. Det meget sjeldne caliber 30Z regnes som det peneste og kanskje et av de beste håndopptrekks-verk som noen gang er produsert. 12.68Z er identisk med dette, men langt fra like sjeldent. Forskjellen er kun verkdiameteren, konstrukjson og utføresle er identisk. Mens 30Z er et 30mm verk, er 12.68Z kun 26.50mm, noe som gjorde det mulig å bygge verket inn i mindre og mer elegante kasser.

Verkets tekniske data er ellers ganske tradisjonelle:

• Frekvens 18.000 halvsving per time
• 17 steiner (i senere versjoner)
• Incablokk støtsikring (i de siste versjonene)
• Autokompenserende flatspiral
• Monometallisk skruebalanse

Verket ble lansert så tidlig som i 1929, og ble produsert frem mot 1960, da det ble avløst av kaliber 30L. Det finnes også med indirekte sentrumssekund og som stopp-sekund (enkel kronograf). De første versjonene hadde 15 steiner (sentrumshjulet var lagret i foringer, ikke i steiner) – og det ble produsert med både forgylte og forniklete verkoverflater. De første hadde ikke støtsikring, senere kom de med chock-resist og super-chock-resist støtiskirng, før incablokken overtok.

Meget høy kvalitet
Hva er det så som gjør 12.68Z til et verk som står i særklasse når det gjelder kvalitet? I tillegg til de rent funksjonelle kvaliteter som ligger i en gjennomført klassisk og solid konstruksjon, finnes en rekke kvalitetstegn som ikke har noen direkte funksjonell betydning, men som viser hvilken håndverksmessig omtanke som ligger bak verket:

• Et meget solid fjærhus og tykt gods i fjærhuskloben i tillegg til massivt feste for kronhjulskruen.
• Polert hub
• Fasttpolering på enden av drevene
• Polert ansats for spiralrullen
• Polerte drevtenner
• Polerte tappeender
• Hebelarmen og hebelfjæra er i et stykke og slipt
• Sperrhake og sperrfjør er skrudd fast under fjærshuskloben
• Posisjonsstifter på alle klober
• Steinene ligger i foringer
• Skråslipte og polerte tenner på kron- og sperrhjul
• Brukne og polerte kanter på broer og klober
• Polerte skruehoder
• Stor, velkonstruert balanse
• Polerte, skråslipte sjenkler

Dette er kvaliteter som man idag må opp på Patek/Lange-nivå for å finne maken til. Selv i tiden før 1970 var dette spesielt bra, og husk at dette var lenge før det ble populært med glassbaklokk – dette er kvaliteter som bare urmakeren fikk se.