En bredskuldret mann på 192 centimeter går bestemt gjennom skyvedørene i en bank på Østlandet. Han stopper midt i rommet, vendt mot kassen. Han har en plastpose i hånden. Betjeningen løfter knapt blikket. Tyve sekunder senere er Jonny Larsen (57) i hvelvet. En daglig rutine.

- Det som er viktig i den bransjen her, det er et ord som heter diskresjon, sier Larsen.

Han trekker ut en av sine to bankbokser. Hundretusenkroners-klokker ligger hulter til bulter i små skrukkete plastposer, som juggel i en leketøysautomat, fordi «orginal-boksene tar for mye plass». Det var neppe Jonny Larsen Rolex-ledelsen tenkte på da de kreerte slagordet «Fearless luxury».

- Jeg tar aldri med meg kunder hit.

ROLEX SUBMARINER. Sluppet på markedet i 1954 etter at man så behovet for kraftige klokker for dykkere, samt et mer sporty ur. Fremdeles et av verdens mest populære sportsur.

Guttesmykke.
Jonny Larsen har vært hektet på mekaniske ur helt siden han fikk sin første Rolex på armen for 20 år siden. Han startet like godt på toppen - med en Rolex Daytona - klokken som vanligvis har en ventetid på nivå med fullverdig medlemskap i Bogstad Golfklubb, men som bare kom til ham, «takket være gode kontakter».

- Jeg hadde flaks. Ventetiden kan vare opp mot seks år, men jeg fikk min nesten med en gang, for 15.000 kroner, en fjerdedel av dagens pris.

Dermed var Nannestad-mannen solgt.

- Det er noe magisk ved Rolex. Det er noe magisk ved at de er menneskeskapte, at de er drevet av mekaniske verk. Og så er det jo det eneste smykket vi gutta kan gå med, sier han, tittende ned på sin Submariner i stål og gull.

I dag samler og forhandler trebarnsfaren alt fra verdens mest eksklusive merke, Patek Philipe - klokken produsenten mener «man aldri virkelig eier, kun tar vare på til neste generasjon», til robuste Omegaer. Hovedinteressen og businessen er likevel Rolex. Det er ikke uten grunn Larsen har valgt seg den ubeskjedne jobbmailen mr-rolex@online.no - en adresse kristiansanderen er litt usikker på om Oslos Rolex-forhandler, Urmaker Bjerke, liker, «men de må jo bare akseptere at det finnes et bruktmarked, au»

Blodig ran.
Den private samlingen på over 30 orginale Rolex-ur kan de imidlertid ikke bestride.

- Han er absolutt en av de mest seriøse forhandlerne av brukte ur i landet, sier Dag Braanaas, selv samler - og formann i Norsk ur- og klokkesamlerforening.

Ifjor omsatte Larsen, som også livnærer seg av eiendomshandel, brukte ur for nærmere to millioner kroner. Markedsføringen er basert på annonser på Finn.no, ved siden av hjemmesiden briljantwatches.no.

Men han har ikke alltid operert fra undergrunnen. En gang hadde Nannestad-mannen sin egen klokkebutikk på Frogner i Oslo. Det tok slutt en marsdag i 2001.

- I sinnet mitt hadde jeg gjennomgått 10.000 ganger: Hva gjør jeg hvis noen kommer og raner meg? Jeg husker vedkommende kom inn i butikken med solbriller. Solbriller er greit nok, men det var noe merkelig med ham, likevel. Da han tok meg i hånden med en ullvott skjønte jeg med en gang at dette var et ran.

Larsen ble overfalt av to menn, den ene kakket ham i hodet med en pistol, mens den andre slo løs med knyttnevne.

- Jeg kastet meg i døra, slik at jeg ikke skulle bli sperret inne, og gaulet og sparket fra meg så godt jeg kunne, sier Larsen.

Solgte butikken.

ROLEX YATCHMASTER I GULL. Ypperste kvalitet for de som foretrekker helgull.

Videoen av det grove overfallet i gullsmedforretningen Briljant ur og gull i Frognerveien ble vist dagen etter i nyhetene på NRK og TV 2. Ranerne måtte til slutt gi opp - uten å ha fått med seg så mye som en klokkereim.

Den 26 år gamle russiske ransmannen og hans medsammensvorne ble dømt til tre års fengsel for det blodige overfallet, i tillegg til ranet av urmakeren Alf Lie as.

Rett før russeren fikk opplest sin dom forklarte han i Oslo Tingrett at eieren var en stor mann - stor som en viking.

Men Larsen selv følte seg på ingen måte stor og tøff.

- Jeg så ranere i alle kunder og klarte ikke mer, sa han til Verdens Gang.

Ett år etter ranet var butikken solgt.

Men det tok ikke lang tid før han kjente kriblingen i håndleddet. Løsningen ble nettet.

- Nå bestemmer jeg selv om jeg vil møte og hvem jeg vil møte. Klarer de ikke å sende mail med informasjon om navn, adresse og telefon, gidder jeg ikke å gjøre en handel. Og jeg tar aldri med meg noen hjem. Det er så enkelt som det.

- Sier du nei til mange?

- Det hender. Visse mennesker vil du ikke møte. Men moralen min er at jeg skal drive en ordentlig butikk med ordentlige varer. Jeg handler med kunder som gjør ordentlig opp for seg. Jeg kan ikke dømme eller bedømme hvem folk er.

Vant over Ebay.
Det er likevel liten tvil om at det er mange luringer i bransjen. Et søk på ordene «Rolex» og «replica», gir over 2,6 millioner treff på Google - en halv million flere treff enn «Rolex» og «real». Ifølge Wikipedia er opp mot 75 prosent av alle klokkekopier såkalte Folex, kopier av Rolex-modeller, der kvaliteten varierer fra ekte gullklokker produsert i Sveits, til plastur som faller fra hverandre før man rekker å si Hong Kong.

Piratindustrien er så omfattende at Rolex, ifølge Stern Business, trolig bruker like mye penger på å overvåke og hindre piratmarkedet som de gjør på å produsere klokker.

Etter en seks år lang tvist med verdens største nettauksjonshus eBay, fikk Rolex i september medhold av tysk høyesterett i en sak om salg av kopier. EBay plikter nå å luke ut merkevarer som legges ut til unaturlig lave priser.

Også Jonny Larsen er blitt lurt av falske annonser. I dag kjøper han aldri klokker fra utlandet.

- En gang fikk jeg en klokke som var en Rolex, men det var likevel noe galt med den. Da jeg sjekket serienummer og modell fant jeg ut at den var bygd om av flere modeller. Det var en nyttig erfaring.

- Hvem er den typiske kunden?

- Klokker og gull drar til seg alle type mennesker: kriminelle, næringslivsledere og vanlige folk. Den beste kunden er aksjemegleren som har fått en bonus og som bare «må ut og handle på dagen». Men egentlig er det en ganske sikker investering. Rolex-ur taper seg ikke mye i verdi.

- Vet folk i nærmiljøet at du handler klokker i stor stil?

- Nei. Det er kanskje like greit. Du vet hva det ville stått på annenhver gravstein, da?

- Nei.

- Vedkommende døde av misunnelse.